Historien om bygningene på Havnnes
En vandring blant husene
Havnnes Handelssted er det eneste stedet på Uløya som ikke ble brent under tvangsevakueringen høsten 1944. Da folk kom tilbake i mai 1945, fant de tyske plakater med påskriften:
“Künstlerisch wertvoll, daher nicht zerstören!”
(“Kunstnerisk verdifullt, derfor ikke ødelegge!”)
Skiltet var skrevet med tusj på cellulosepapp – et nødmateriale brukt under krigen. Flere av husene som ble spart, er i dag fredet.
Men historien strekker seg langt lenger tilbake.
Allerede tidlig på 1800-tallet fantes det en mengde små boder og hus på selve nesset, særlig i området der Jomfruburet og Bårstua står i dag. Senere, under Jens Severin Hallens ledelse, ble det lagt en slags “generalplan” for bygningene. Hallen var opptatt av brannsikkerhet, og husene ble plassert med bevisst tanke på å redusere risikoen for brann – noe som i ettertid har vært avgjørende for bevaringen av stedet.
Bygningene i dag
Husene på Havnnes er mer enn bare gamle bygg – de forteller en historie. Flere av dem har nummererte skilt, slik at du enkelt kan utforske området på egen hånd.
Et særegent trekk ved Havnnes er de tre husene som markerer overgangen mellom inntunet og uttunet: På den ene siden er de malt hvite – som ble ansett som penest – og på den andre siden røde, som var rimeligere maling. Denne fargeforskjellen er bevart som et historisk særpreg den dag i dag.
Storbrygga/ Gammelbrygga (1)
Storbygga ble oppført i 1893 og var en sentral del av handelsvirksomheten på Havnnes. Opprinnelig hadde brygga heisehjul både mot øst og sør, men i dag finnes kun det mot øst. Bygningen består av tre fulle etasjer samt loft. I eldre tider kunne småbåter legge til direkte ved brygga, mens dampskipskaia først kom på plass rundt 1919. I vestenden ble det innredet en krambod, og det planlegges å etablere et lite museum i dette rommet. En branntakst fra 1845 nevner en krambod med spesifikke mål, men nøyaktig plassering er ukjent.
Nybrygga (2)
Nybrygga sto opprinnelig på nordsiden av havna, men ble revet ned av en orkan i februar 1934. Den ble da gjenoppført på nåværende sted i forbindelse med utvidelsen av dampskipskaia. Etter krigen ble bygget påbygd mot vest. De to nederste etasjene fungerte i lang tid som lager for Statens Kornforretning, mens det i tredje etasje var notbøteri. Den tidligere nothjellen sto inntil brygga på sørsiden, men er nå borte.
Friis brygga (3)
Denne bygningen sto ferdig i 1987 og er oppkalt etter Guttorm Friis (1908–1994), tidligere kontorsjef i Skjervøy kommune og rådmann i Kongsberg. Bygget ble reist som lager for tørrfisk, og markerer overgangen til Havnnes’ egen eksportvirksomhet, som startet i 1975. Før dette måtte all fisk selges til eksportører andre steder, særlig i Bergen. Friis-brygga er utstyrt med vifter som brukes for å ettertørke fisken ved behov. På tomten lå det tidligere et trelastlager i årene etter krigen.
Hans Jacob Brygga (4)
Oppført i 1997 og navngitt etter Hans Jacob Lugg Giæver (1914–1997). Bygget er et moderne fiskemottak og produksjonsanlegg, og erstattet det gamle mottaket og et lager som ble reist etter krigen. Bygningen inneholder også fryserom for både råvarer og ferdigvarer.
Butikken (5)
Butikkbygningen ble tatt i bruk i 1916 og erstattet den eldre butikken som da ble omgjort til banklokaler. Den nye butikken rommet også firmaets kontorer, postkontor og talestasjon for Televerket. I loftsetasjen ble arkivmateriale fra firmaets grunnleggelse i 1867 og fram til første verdenskrig lagret, og dette overlevde evakueringen i 1944/45 sammen med enda eldre dokumenter. På 1950-tallet hadde A/S Jøvik Sildolje- & Kraftfôr-fabrikk kontor i andre etasje.
Banken (6)
I 1900 ble Thorvald Hoseth Giæver kasserer i Skjervøy Sparebank, og banken ble samme år flyttet til Havnnes. Giæver ledet banken i hele 55 år. Deler av bygningen er fra 1854 eller tidligere og ble opprinnelig beskrevet som en "krambod med contoir". Banken tok i bruk huset i 1916, samtidig med at butikken flyttet til nybygget. Kjelleren ble brukt til lagring av parafin, lampeolje og lignende. I vestenden var det snekkerstue og hybel for ansatte fram til etter krigen. I dag er bygget omgjort til fritidsbolig.
Storgården (7)
Storgården ble påbegynt på 1850-tallet av Jens Severin Hallen og ferdigstilt etter 1868, etter at Johannes Holmboe Giæver hadde overtatt driften. Huset erstattet en eldre hovedbygning på samme sted. Det romslige huset inneholder blant annet fire stuer, kammers og stort kjøkken i første etasje, seks soverom og kammers i andre etasje, og i tredje etasje plass til tørking og stell av tøy.
Gammelgården
"Mor Lyng stua" (8)
Dette huset regnes som eldre enn Storgården, men ble i en branntakst fra 1845 beskrevet som et nybygg. Det ble antagelig oppført for å fungere som hovedhus mens Storgården ble bygget. Under restaureringen i 2006 ble gamle tømmervegger avdekket, og det tyder på at bygningen kan være satt sammen av tømmer fra to eldre hus.
Stabburet (9)
Bygget i Jens S. Hallens tid og fortsatt med en svak duft av spekeskinker i veggene. Stabbursklokken ble brukt til å signalisere måltider og arbeidstider på gården, helt fram til 1950-tallet.
Messa (10)
Messa ble bygget i 1949 og erstattet det gamle Størhuset, som blant annet inneholdt en stor bakerovn og en innmurt jerngryte. Denne ble brukt til både ysting, kjøttkoking og klesvask. I annen etasje var det drengestue. Etter krigen fungerte Messa som bolig for firmaets faste ansatte som kom utenfra, og de hadde egen kokk. Før dette hadde de fleste ansatte spist i Storgården i flere skift. Messa vitner om etterkrigstidens omstilling og behov for tilrettelegging for arbeidere uten lokal tilknytning.
Jomfruburet (11)
Et av de eldste byggene på Havnnes og trolig fra 1700-tallet. Huset fikk navnet sitt fordi det i perioder ble brukt av ugifte, eldre kvinner i slekten. Da det ble gravd ut kjeller under huset på slutten av 1940-tallet, fant man treverk og gjenstander som tyder på enda eldre bosetting på stedet. I en branntakst fra 1853 omtales bygningen som "Jomfruburet kaldet, af Furretømmer". Den historiske betydningen og bevaringsverdien gjør Jomfruburet til et av de mest verdifulle minnene på handelsstedet.
Bårdstua (12)
En tradisjonell og svært gammel bygning som opprinnelig ble brukt til å gi husly til skysskarer, fiskere og andre reisende, i tråd med Havnnes sin gjestgiverbevilling. I en periode fantes det to slike bygg på handelsstedet. Under en del av Bårstua ligger en liten kjeller med murer av rullestein hentet fra fjæra, som gir et autentisk innblikk i byggeskikken fra tidligere tider.
Fjøsen (13)
Den opprinnelige fjøsen fra 1845 hadde plass til hele 30 storfe og 70 smådyr. Den nåværende fjøsen, som trolig ble bygget på 1890-tallet, var i drift frem til midten av 1900-tallet og rommet 20 melkekyr, kalver, fem hester og en stor saueflokk. Tilknyttet lå et eget sauefjøs og tidligere fantes det også grisehus og hønsegård, som ble revet da veien ble bygget. Tre mindre høylåver ble reist langs fjorden i takt med at nytt land ble ryddet, men disse ble brent av tyskerne i 1944/45. De ble senere erstattet av Storlaen, som i dag står 2,5 km fra handelsstedet. Sommerfjøs og melkestue ble bygget på 1850-tallet og brukt når dyrene gikk på utmarksbeite. Både sommerfjøsen og melkestua har siden blitt ødelagt eller brent ned. Gården hadde tidligere en seter med fjøs og to stuer ved Sommersætra mellom Havnnes og Uløybukt.
Vedsjåen/Naustet (14)
Naustet, som tidligere lå der Hans Jacob-brygga nå står, ble gjenreist i tilknytning til vedskjåen og sauefjøset nordøst for Fjøsen. Opprinnelig hadde naustet svaler på begge sider til oppbevaring av utstyr og redskap. Disse ble bygget rundt 1850, mens selve naustet er enda eldre. Under mellomkrigstiden ble den nordlige svalen brukt som ishus, og etter krigen fungerte den midlertidig som felleskjøkken for fastboende og evakuerte. Senere etablerte Hans Jacob Giæver sitt private verksted i denne svalen.
Smia (15)
Et resultat av økt bevissthet rundt brannsikring i perioden mellom 1845 og 1860. En tidligere smie lå nærmere hovedbebyggelsen, men Jens S. Hallen fikk bygget en ny smie sentralt på uttunet, strategisk plassert nær bekken for sikkerhetens skyld. Dette vitner om praktiske og gjennomtenkte løsninger i bygningstradisjonen på Havnnes.
Redskapshuset (16)
Ført opp etter andre verdenskrig for å erstatte en eldre bygning som ble revet av tyskerne. Etter kort tid ble bygningen utvidet mot øst med en snekkerstue, som ble mye brukt under gjenreisningen etter krigen. Ved å se på fundamentene under bygget i dag, kan man tydelig skille den opprinnelige delen fra påbygget.
Rekefabrikken (17)
Tidligere kjent som "Brenneriet", hvor det ble produsert tran av fiskelever. Allerede i 1845 nevnes et "trankogeri" som lå 14 alen fra Jomfruburet. Rundt 1952 ble tranproduksjonen lagt ned, og bygget ble i stedet brukt som rekefabrikk. Da ble taket løftet en halv etasje for å gi plass til en liten leilighet og spiseplass for arbeiderne, ofte kalt "rekejentene". Først ble rekene hermetisert, senere ble de frosset. Fabrikken ble nedlagt på slutten av 1970-tallet, og maskinene flyttet til Skjervøy.
Båthuset (18)
Bygget ca. 1950 for oppbevaring av fire notdorryer, også kjent som posebåter, som ble brukt i sildnotfisket. Med innføringen av kraftblokk på begynnelsen av 1960-tallet forsvant behovet for slike båter. Enkelte ble solgt og ombygget til fritidsbåter, mens andre havnet i aktiv bruk blant annet som ekspedisjonsbåt i Årviksand på Arnøya.
